|
|
HAGE(N)SØPPELET I KOMPRIMERT FORM
En av de som har lest Eli Hagens praktverk om sitt liv med Carl I. Hagen med særlig stor interesse - og vantro! - er tidligere nestleder i Frp, Jan Simonsen. For at ikke Kommentar.no's lesere skal behøve å betale flere hundre kroner for å lese hele boken, har han forfattet dette sammendraget, som han håper får med det meste av innholdet. Han synes "Carls torpedo" er ufrivillig komisk som forfatter-debutant:
Elis bok - et sammendrag forfattet av Jan Simonsen, men basert på boken:
”En natt hadde jeg en forferdelig drøm. Jeg drømte at jeg gikk til kantinen for å kjøpe med meg noe mat til meg og Carl, for å spise på hans kontor. Da jeg åpnet døren så jeg den kverulantiske intrigemakeren, Jan Simonsen, sitte ved det bordet som vanligvis var reservert for Fremskrittspartifolk. Så har han da også en intelligens som en 12-åring. Det verste er at han er venn med den sleipe fisken, advokat Per Danielsen, og hans bror, tidligere stortingsrepresentant Dag Danielsen. En litt tilbakestående noksagt, som Carl mener er et null. Det eneste han gjorde på Stortinget var å gå rundt og skryte av den umåtelig selvopptatte, overlegne og egoistiske professor Fridtjof Frank Gundersen, som alltid var sjalu og misunnelig på Carl. Jammen satt han ikke der han også. Med sin hjemmelagede lunsjpakke. Han er jo umåtelig gjerrig den fyren. En gang kom han med en regning på 7 kroner på en avis. Fridtjof har alltid vært opptatt av statusjag.
Jan Simonsen var en stund nestleder i FrP. Vi har ofte vært uheldige med nestledere. Først var det Pål Atle Skjervengen og Tor Mikkel Wara, som var nestledere. Pål Atle kunne være en motbydelig fisk. Når han var i det rette humøret. Tor Mikkel var flink, men kom ofte for sent på jobben. Han festet hele natten uten å være hjemme og dusje før han kom på Stortinget i de samme klærne han hadde på seg dagen før. Det verste var at han var god venn med den usympatiske, glatte, sleske, sarkastiske djevelen, Petter Bjørheim. En stortingsrepresentant fra Rogaland, som alltid var full av faen.
Noe senere fikk vi Ellen Wibe, som nestleder. Hun vandret rundt i korridorene og snakket i mobiltelefon for å vise hvor viktig hun var. Det verste med Ellen var at hun var venninne med stortingsrepresentant Ellen Christine Christiansen, som slett ikke var noen sympatisk person. Hun var pyntesyk, og brukte knallgrønne kontaktlinser. I partiet var hun en ytterliggående liberalist og en urokråke. Etter Ellen Wibe fikk vi dessverre den sleske Vidar Kleppe, som ny nestleder
Synet av Jan Simonsen fikk meg til å tenke på alle disse utakknemlige menneskene, som aldri forstod at de fikk jobbene sine på Stortinget av Carl. Men sjokket mitt var ikke slutt med det. For der, ved nabobordet, satt sannelig den usjarmerende og ufikse grå musen, Erna Solberg, i sine stygge klær. Hun satt sammen med den politisk kunnskapløse, litt enfoldige og dumme, professor Inge Lønning, som jo var blottet for kunnskap. De satt og pratet med den lille, uflidde og usympatiske VG-journalisten, Eirik Mosveen. Sikkert om håret mitt. Den hovne bleien Per Kristian Foss, som også satt ved Høyrebordet, reiste seg opp og gikk imot meg. Da snudde jeg og forlot kantinen. For å slippe å hilse. Jeg hilser aldri på VG-journalister og arrogante Høyrefolk. For de hilser jo heller ikke på meg. Jeg gikk tilbake til Carl, og fikk trøst”.
Herved skulle Kommentar.no's lesere ha fått med seg det viktigste...





