Fives pengetips
|
| Hva skjuler Støre? |
Hvorfor skjuler Haga og Støre OL-sannheten?
Skrevet: 07.05.08 09:42
Av Svein Tore Marthinsen
Via et meget godt stykke journalistisk håndverk av NRKs Brennpunkt-redaksjon, er det avdekket at den rødgrønne regjeringen, med Åslaug Haga og Jonas Gahr Støre i spissen, aktivt gjorde det den kunne for å presse Idrettsstyret til å velge Tromsø som Norges OL-kandidat. I ettertid forsøker både Støre og Haga febrilsk å dekke over dette. Hvorfor?
Via et meget godt stykke journalistisk håndverk av NRKs Brennpunkt-redaksjon, er det avdekket at den rødgrønne regjeringen, med Åslaug Haga og Jonas Gahr Støre i spissen, aktivt gjorde det den kunne for å presse Idrettsstyret til å velge Tromsø som Norges OL-kandidat. I ettertid forsøker både Støre og Haga febrilsk å dekke over dette. Hvorfor?
I mars i fjor avgjorde Idrettsstyret, med knappest mulig margin, at Tromsø skulle være Norges kandidat til OL i 2018. Dermed gikk styret inn for den kandidaten som Idrettsforbundets eget utvalg hadde konkludert med var den klart dårligste av de tre alternativene Oslo, Trondheim eller Tromsø. Områder som etterbruk, transport og innkvartering var bl.a. under enhver kritikk i Tromsøs planer.
To måneder før denne avgjørelsen ble fattet, gikk daværende kommunalminister og Sp-leder, nå olje- og energiminister og avtroppende Sp-leder, Åslaug Haga ut med klar støtte til Tromsø. I ettertid har hun hevdet at dette kun var et soloutspill som ikke var klarert med de andre i regjeringen. Men i NRKs dokumentar framgår det at dette ble diskutert på minst en regjeringskonferanse i forkant. Regjeringen visste derfor utmerket godt at Haga ville gå ut med dette.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjorde på sin side også det han kunne for at Tromsø skulle bli valgt. Et valg som ville passe utmerket inn i Støres såkalte Nordområdestrategi. Tekstmeldinger av typen ”Hei! Fantastisk artikkel i VG i dag! Det vil sive mer støtte til dere etter hvert... Stå på og lykke til videre! Jonas” ble sendt fra Støre til Tromsø-OLs daværende, nå avgåtte, daglige leder Bjørge Stensbøl. Mens det i en annen tekstmelding fra Støre, til en annen ikke navngitt og sentral kilde, heter at ”Du vil se signaler fra andre hold etter hvert. God helg. Heia Tromsø!” I ettertid kan ikke Gahr Støre ”erindre” disse tekstmeldingene. Hvorfor ikke heller si det som det er, Støre?
På denne bakgrunn er det god grunn til å trekke den konklusjon at idrettsstyret ble satt under et veritabelt og utidig press fra norske regjeringsmedlemmer. Statsrådene drev aktiv og omvendt lobbyvirksomhet. Oslo og Trondheim ble ført bak lyset.
Dette avdekker et meget stort demokratisk problem, og bør etter mitt skjønn få minst tre konsekvenser på kort sikt: Åslaug Haga bør trekke seg som statsråd. For denne saken kommer på toppen av flere meget alvorlige saker for henne. Jonas Gahr Støre bør legge seg paddeflat og innrømme at han kjempet hardt for Tromsø. Og Idrettsstyret bør komme sammen på nytt og omgjøre det famøse Tromsø-vedtaket. Et vedtak som har satt i gang et prosjekt som går fra den ene krisen til den andre. Det henger sammen med at OL i Tromsø rett og slett er en helt elendig ide.
På lengre sikt bør grensene for politisk virksomhet tydeliggjøres og avgrenses. Politikere bør holde seg langt unna den type påvirkning. Deres oppgave i dette tilfellet er kun å vurdere om statsgaranti bør innvilges eller ei. En statsgaranti som for Tromsøs vedkommende forøvrig synes å vokse omtrent for hver dag som går.
To måneder før denne avgjørelsen ble fattet, gikk daværende kommunalminister og Sp-leder, nå olje- og energiminister og avtroppende Sp-leder, Åslaug Haga ut med klar støtte til Tromsø. I ettertid har hun hevdet at dette kun var et soloutspill som ikke var klarert med de andre i regjeringen. Men i NRKs dokumentar framgår det at dette ble diskutert på minst en regjeringskonferanse i forkant. Regjeringen visste derfor utmerket godt at Haga ville gå ut med dette.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjorde på sin side også det han kunne for at Tromsø skulle bli valgt. Et valg som ville passe utmerket inn i Støres såkalte Nordområdestrategi. Tekstmeldinger av typen ”Hei! Fantastisk artikkel i VG i dag! Det vil sive mer støtte til dere etter hvert... Stå på og lykke til videre! Jonas” ble sendt fra Støre til Tromsø-OLs daværende, nå avgåtte, daglige leder Bjørge Stensbøl. Mens det i en annen tekstmelding fra Støre, til en annen ikke navngitt og sentral kilde, heter at ”Du vil se signaler fra andre hold etter hvert. God helg. Heia Tromsø!” I ettertid kan ikke Gahr Støre ”erindre” disse tekstmeldingene. Hvorfor ikke heller si det som det er, Støre?
På denne bakgrunn er det god grunn til å trekke den konklusjon at idrettsstyret ble satt under et veritabelt og utidig press fra norske regjeringsmedlemmer. Statsrådene drev aktiv og omvendt lobbyvirksomhet. Oslo og Trondheim ble ført bak lyset.
Dette avdekker et meget stort demokratisk problem, og bør etter mitt skjønn få minst tre konsekvenser på kort sikt: Åslaug Haga bør trekke seg som statsråd. For denne saken kommer på toppen av flere meget alvorlige saker for henne. Jonas Gahr Støre bør legge seg paddeflat og innrømme at han kjempet hardt for Tromsø. Og Idrettsstyret bør komme sammen på nytt og omgjøre det famøse Tromsø-vedtaket. Et vedtak som har satt i gang et prosjekt som går fra den ene krisen til den andre. Det henger sammen med at OL i Tromsø rett og slett er en helt elendig ide.
På lengre sikt bør grensene for politisk virksomhet tydeliggjøres og avgrenses. Politikere bør holde seg langt unna den type påvirkning. Deres oppgave i dette tilfellet er kun å vurdere om statsgaranti bør innvilges eller ei. En statsgaranti som for Tromsøs vedkommende forøvrig synes å vokse omtrent for hver dag som går.
