|
| Norge har en dårlig skole. |
Ineffektiv skole
OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) mener at norsk skole er ineffektiv. Vi bruker for mye penger på skolen i følge en OECD-rapport. Vi bruker vi 40 prosent mer per elev enn snittet i OECD, men oppnår bare beskjedne resultater i PISA-undersøkelsen.
Vi må finne fram til en mer effektiv skolepolitikk. Men ikke alt er galt i norsk skole, men mye av den skolepolitikken som Arbeiderpartiet og SV har stått for, har vært forfeilet.Øverst i skjemaet
Ikke for noen gruppe her i landet har levevilkårene endret seg mer enn for de aller yngste. Vi som var barn for flere tiår siden, kom nært inn på de voksnes virke og fikk mye lærdom gjennom deltakelse i familiens praktiske arbeid. Slik er det ikke lenger. Riktignok fikk vi ikke så mye informasjon gjennom alskens teknologi som dagens unge, men jeg tror vi hadde en like givende og spennende oppvekst. Barndommen hadde større egenverdi.
I dag lever barn og unge stadig lengre adskilt fra arbeidslivet. De lever i et samfunn med stadig skiftende verdier. Raske samfunnsendringer endrer barns liv og livsvilkår. Kunnskap vil prege planleggingen av framtidas skole, dens innhold og arbeidsmåter. Utgangspunktet er beskrivelsen av det samfunn vi ønsker våre barn skal utvikle som voksne. Det er ikke bare et spørsmål om framtidsbilder på empirisk grunnlag, som for eksempel befolkningsutvikling, forventet økonomisk, sosial og politisk utvikling. Vel så viktig er valget av de verdier som vi ønsker skal prege vårt samfunn i framtida.
Kunnskapsrevolusjonen vil dominere skolen i de neste tiårene. Vår skole må tilpasses et internasjonalt samfunn med tøffere konkurranse og en teknologisk utvikling som vi i dag bare aner konturene av. Skolens ideologi må passe som hånd i hanske til en voksende global økonomi, preget av store multinasjonale selskaper og utvikling av nye varer og tjenester. Da gjelder det å bruke ressursene effektivt.
I dag utgjør OECD-landene 17 % av verdens befolkning og står for 70 % av industriproduksjonen. Utviklingen i de øvrige OECD-landene og EU påvirker sterkt norsk utdanningspolitikk. Utdannelse og undervisning er viktig for å forberede de unge til å bli europeiske statsborgere og EU-borgerne som blant annet må ha kjennskap til andre språk for å kunne "flyte fritt" i det indre marked. De må også kunne bruke utdanningen sin i alle EU-land. Dette fører til en skole bygget på en annen kunnskapstradisjon enn den norske, med mer instrumentell kunnskap, mer næringslivsrettet enn tidligere og framfor alt bygget på mer konkurranse.
I sin første fase ble norsk skole brukt i nasjonsbyggingen. Vår folkeskole skulle skape norske kvinner og menn med en nasjonal identitet. Skolen har siden også vært norsk på den måten at man ikke har vært så opptatt av å sammenligne undervisningen med andre land og det europeiske skolevesen.. Med økt internasjonaliseringen og konkurranse på det økonomiske område, blir det mer og mer klart at også norsk skole endrer karakter. Dette gjelder både utvalget av faglig innhold og pedagogiske hjelpemidler. Framfor alt er det snakk om en mer effektiv og målrettet undervisning. Og framfor alt en mer effektiv bruk av penger og ressurser
Det er i avveiningen mellom det nasjonale og det internasjonale/globale at skolen skal forme nye generasjoner av nordmenn. Se det nasjonale i det internasjonale. Men fortsatt må det være slik at våre skoler skal skape en sunn nasjonalfølelse gjennom en felles tolkning av historie, kultur og ikke minst gjennom utdannelsen i vårt eget språk.




