-Færre kommuner!

I mange år har vi snakket om dette. Kravfulle og mer kvalitetsbevisste innbyggere ønsker seg større valgfrihet, bedre og billigere tjenester. Begreper fra økonomisk tenkning presser seg fram, kunder, priser, kvalitet, marked og effektivitet.

I trange tider blir temaet enda mer aktuelt. Utgiftene må ned og effektiviteten økes. Men handlingslammede politikere har ikke våget å ta de nødvendige grep. Det er vanskelig å tenke seg at forvaltningen av Norge kan bli bedre uten en tvangssammenslutning av kommuner. Den kommunale sendrektigheten forsvinner først ved  mer slagkraftige forvaltningsenheter.

Det lokale sjølstyret er presset av store utfordringer, arbeidsledighet, dårlig økonomi og en stadig mer omfattende internasjonalisering.  Større reformer krever bedre tilgang av godt kvalifiserte fagfolk. Her sliter mange små kommuner i dag med rekrutteringen. Det lover ikke godt for menneskene som bor i disse kommunene.

Det kommunale selvstyret har lange tradisjoner her i landet. Det bygger på en sterk folkelig forankring. De norske og nordiske velferdskommunene har vært en garanti for at innbyggerne har fått sin del av den offentlige omsorg. Men nå må sjølråderett, identitet og nærhet ofres  på effektivitetens alter!

Det er et paradoks at et lite land som Norge, må ha så mange forvaltningsnivåer som vi har i dag. Kommuner, fylkeskommuner og statsapparat som representerer et byråkratisk pengesluk. Her kan mye penger frigjøres, og komme innbyggerne direkte til gode