|
MANGE LANGE NESER I MEXICO
Alle vet at klimaet forandrer seg over tid. Vi har hatt våre istider. Dersom golfstrømmen skulle vri litt på seg, kan vi rimelig snart stå overfor en ny istid. Vi har hatt meget varme perioder, som Vikingtiden. Themsen var isbelagt om vinteren for ikke så mange år siden. Våre vintre har vært milde i noen år. I år er det bikkjekaldt. Vi kan mye om vær. Vi kan mindre om klima. Klimaforskning er et felt for eksperter, og like lite et felt for synsere som Stoltenberg, Støre, Solheim & Co. som kreftforskningen er det. Det er først når vitenskapsmennene har avdekket og avslørt svulstens hemmeligheter at det kan utvikles en medisin som folk flest kan ha tiltro til. Slik må det også være i klimaforskningen.
Noen fakta med på veien til Mexico.
For ikke så lenge siden ble politikerne overbeviste av miljøindustrien om at Jorden er inne i en kraftig oppvarmingsperiode, at oppvarmingen er skapt av det moderne menneskes aktiviteter i industrialiserte land (målt i utslipp av CO2-ekvivalenter) og at utviklingen ville få katastrofale følger for klimaet og alt liv på Jorden.
På dette grunnlag trommet Regjeringene i FN-landene sammen en håndplukket gruppe vitenskapsmenn. De ble til ”Intergovernmental Panel on Climate Change –IPCC”. IPCC la frem en 3000 siders rapport som mer enn støttet miljøindustrien og politikerne. Troen på den globale oppvarming og dens innvirkning på klimaet ble dermed til en verdensomspennende bevegelse med religiøse overtoner.
Med miljøindustrien som pådriver kunne nå regjeringene gjøre det de er gode til, nemlig å pålegge folk flest skyhøye skatter, vanvittige avgifter og store frihetsbegrensninger for å redusere CO2-utslippene. Ministere, som selv benytter tjenestebiler, med sjåfører, og privatfly, kaster seg naturligvis over privatbilismen først. Det vil si at de kaster seg over oss alle! Nå er Norge i en dyp kraftkrise. Den kan løses ved å fyre opp to mobile gasskraftverk. Men fy og fysj, de slipper jo ut CO2! Og da velger Stoltenberg, Støre, Solheim & Co. heller å innføre sterkt forurensende kullkraft fra kontinentet. Norske politikere er naturligvis like foraktelige som utenlandske politikere. Pampeveldet hevder at de som ikke ser lyset og kaster seg i støvet for IPPC, er å sammenligne med dem som i tidligere tider trodde at Jorden var flat.
Heldigvis finnes det skeptiske velgere og redelige vitenskapsmenn som våger å stille kritiske spørsmål. Det er nemlig ikke alle vitenskapsmenn som tror at vi er inne i en periode med en ekstraordinær bratt global oppvarming som følge av det moderne menneskes aktiviteter.
Og nå rakner IPCC.
Phil Jones, den sentrale aktør i e-postskandalen ved University of East Anglia, innrømmet nylig overfor BBC at det ikke har vært noen statistisk signifikant oppvarming av kloden siden 1995. Han sa også at det var perioder med sterkere oppvarming i Middelalderen enn den det påstås at man har i dag. Phil Jones ga uttrykk for at debatten mellom verdens vitenskapsmenn om hovedspørsmålene ikke er over.
IPCC hevdet, basert på en feilaktig rapport fra miljøindustrien (World Wildlife Foundation) som ikke ble kvalitetssikret, at isbreene i Himalaya ville smelte innen 2035, og at 40 % av Amazonas var i fare. IPCC har innrømmet sin alvorlige feilinformasjon.
I sin iver etter å advare mot et høyere hav, doblet IPCC det arealet av Nederland som står under vann (vi husker Al Gores og Jonas Gahr Støres selsomme rapport om Maldivenes forestående drukning). Bevisst eller ubevisst?
John Christy, en av hovedmennene bak IPCC-rapporten, hevder nå at man ikke kan stole på temperaturmålinger som grunnlag for analysering av klimaforandringer. Han hevder (nå) at ”sannheten, til politikernes (”policy makers”) store frustrasjon, er at vitenskapens uvitenhet om klimaforandringer er enorm”, at arbeidet som nå må gjøres må gjøres i full åpenhet og at gruppetenkning blant vitenskapsmennene er en risikofaktor.
Idet IPCC-rapporten kollapset, trakk den hollandske IPCC-byråkraten Yvo de Boer seg fra IPCC.
Og mens verdens vitenskapsmenn igjen går i tenkeboksen, fortsetter miljøindustrien og Stoltenberg, Støre, Solheim & Co. ufortrødent på samme kurs mot nye skatter, nye avgifter og nye restriksjoner. De arbeider mot folk flest! La oss håpe at de legger om kursen før de står alene igjen med lange neser i Mexico. Den største faren er imidlertid at de uansett vil gjemme seg og etterlate oss i stikken.




