14 dager igjen til ny sykelønnsordning skal framlegges

I forslag til den nye sykelønnsordningen skal de to ytterkantene i 10 dager selv definere sin sykdomstilstand eller arbeidsuførhet!

Er man syk skal der iverksettes tiltak. Et tiltak kan være å krype godt under dynen med 2 Ibux.  Et annet sykdomstilfelle krever legeutredning og eventuelt reseptbelagt medisin, eller kanskje snarlig igangsetting av utredning og rehabilitering fra kvalifisert helsepersonell. Tiltak settes inn for å forkorte en sykeperiode og eventuelt en rehabiliteringstid.

Vil det være en risiko for at den syke avvente utredning og oppfølging fra helsetjenesten på et tidlig tidspunkt ved denne foreslåtte nye ordningen?

 Der skilles på kortidsfravær og langtidsfravær. Korttidsfraværet er en belastende økonomisk og organisatorisk for bedriftene. Den forventede plan for arbeidsdagen må endres. Arbeidsleder får mer arbeider med å organisere og tilrettelegge arbeidsdagen inn mot andre kollegaer, samarbeidsparter, kunder, pasienter,  elever. Kostbart utstyr blir stående og en reduksjon av leveranser er et faktum..

Er det riktig at det er virksomheten som skal bære hele dette økonomiske forholdet ved korttidsfravær, eller hadde det vært riktig å dele litt på denne byrden med den ansatte som helt og holdent kan definere sin egen sykdomstilstand og bare melde fra om arbeidsuførhet pga sykdom eller arbeidsuførhet?

Langtidsfraværet  har inntil i dag vært NORGE AS sitt økonomiske ansvar. I det nye forslaget skal arbeidsgiver overta 20% av trygdekostnader  etter 8 ukers sykemelding dersom ikke arbeidsgiver kan tilrettelegge for minimum 20% stilling i virksomheten.

Man har i en årrekke hatt forebygging av skader og helseplager på agenda i arbeidslivet ( HMS ), og der er stor fokus på dette arbeidet i dagens næringsliv. En av tingene som bedrifter er pålagt er tilretteleggingstiltak for den ansatte. Den ansatte har tilgang på ergonomiske tilpassede  stoler, høyderegulerbare bord, lengre skaft på grapsen, løfteanretninger, avlastningshjelpemidler, god ventilasjon osv. Denne listen er nesten utømmelig. Vi må innse at vi stort sett er kommet til et punkt hvor man ikke med fysiske hjelpemidler kan tilrettelegge arbeidsstasjonen stort mer, men at den ansatte selv må være fysisk skikket og kompetent for å mestre sitt arbeid.  Det er ikke nok å bare besitte kunnskap, men også mestre et fysisk aktivitetsnivå som arbeidsoperasjonen og stillingen krever. Den eneste måten jeg kjenner til at man kan nå et bedre fysisk mestringsnivå er ved aktive bevegelser, øvelser og trening.

Når der i dagens diskusjoner kreves at arbeidsgiver skal finne et tilrettelagt arbeider til den langtidssyke. Er tilrettelagt arbeid ment å være et arbeid som er forenelig med inngåtte stillingsinstruken og som er tilrettelagt ved hjelp av ergonomiske hjelpemidler,  eller er det forventet at bedriften skal tilrettelegge for den ansatte innen et område som  mest sannsynlig vil fravike den opprinnelige stillingsinstruksen? En omplassering i virksomheten eller opprettelse av en ny stilling? Hvordan vil dette slå ut økonomisk for en bedrift?

Er dette realistisk og gjennomførbart i en produksjonsbedrift med 10- 12 ansatte? For en større bedrift vil det kanskje være større muligheter til å finne et tilpasset arbeid til en langtidssykemeldt, men også her har nok den ansatte fått en stilling ihht bedriftens opprinnelige behov.

 Det er forskjellige årsaker til sykefravær.

Tømreren som brakk foten i slalåmbakken. Hjelpepleieren som var på handletur og som gled på snøen og knakk håndleddet. Ekteparet som lå i skilsmisse og der den ene gikk inn i en dyp depresjon. Den butikkansatte som ble påkjørt bakenifra på ferietur og fikk wip-lash. Store grupper i det norske samfunnet har et belastende kosthold og en inaktiv livsstil, og sykdommer som Diabetes 2 og Hjerte- og karsykdommer utgjør en stor helserisiko. Er det riktig at det er arbeidsgiver som skal ta den økonomiske belastningen  ved dette sykefraværet fra 1. dag og i tillegg dekke 20% av sykelønnskonstnaden etter uke 8 ved en eventuell langtidssykemelding? Eller er det velferdsstaten NORGE, som faktisk mottar både skatter og arbeidsgiveravgift fra folket og bedriftene?

Har virksomhetene i landet vårt muligheter til å påvirke denne årsaken til overnevnte sykefraværet?

Der bedriftene virkelig har muligheter til å drive med forebygging av skader og arbeidsuførhet blant de ansatte er ved et systematisk og integrert HMS arbeide. Virksomheter som svikter innen dette området vil være utsatt for avvik og uønskede hendelser, samt ulykker av forskjellig karakter, noe som  koster penger for  virksomhetene.

Der jobbes imidlertid godt innen dette felt i det norske næringsliv, men dette er et arbeid som aldri vil bli sluttført. Der stilles tydelige krav fra myndighetene for å forhindre ulykker og helseskader og innen dette arbeidet  har bedriftene stor muligheter til å påvike et godt resultat om bl.a å nå en målsetning om å forhindre skader og helseplager som er jobbrelatert blant ansatte.

Både ansatte og arbeidsgivere må motiveres til å fortsette et godt HMS arbeide.

Videre må der innarbeides en god kultur som bygger på gode vaner og representative holdninger i samfunnet helt fra barnehagenivå,  i skolen og i den videregående opplæring. Vi må ha et effektivt  NAV som er tilstede både for ansatte og arbeidsgivere. Vi må ha et helsevesen som kan gi hurtig utredning og iverksetting av tiltak inn mot behovstrengende. Vi må ha rehabiliteringssentre som ivaretar både fysiske og mentale behov, og der må utbygges offentlige bedrifter som driver med arbeidstrening. Alle må ta et ansvar og dra lasset mot samme målsetting.