Hvor skal det spares 44 mrd kroner?

Stoltenbergregjeringen slapp utgiftene helt løs i statsbudsjettet for 2010. Rundt 44 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier ble pøst ut i det norske samfunnet. Alle gode formål fikk mange penger og litt til. Det var for å dempe effekten av finanskrisen at regjeringen lukket øynene og lot det stå til.

Det er veldig enkelt og være spandabel. Det er mye, mye vanskeligere å stramme inn. Derfor var det ikke rart at Kristin Halvorsen (SV) ble bytte ut med Sigbjørn Johnsen (Ap). Sigbjørn Johnsen er ferdig med sin politiske karriere. Han trenger ikke tenke på om han er populær eller ikke. Ganske sikkert må han gjøre mange upopulære grep i løpet av året for å kunne spare 40 milliarder kroner på statsbudsjettet 2011.

Problemet med statsbudsjettet er at det er så mange penger som er bundet av tidligere beslutninger. Utgiftene til pensjoner og lønninger er bare økende. Særlig øker alderspensjonen fordi eldrebølgen starter for alvor. Antallet uføretrygdede er også rekordstort. Derfor settes det desperat inn forsøk på å begrense utgiftene til sykepenger. Men det ser ikke ut til at det er mulig å få ned sykefraværet med de forsiktige forsøkene som gjøres. Antagelig er det bare kutt i sykepengene som vil hjelpe. Men det vil ikke LO være med på. Dermed er regjeringen låst.

Det er ikke lett å se hvor regjeringen skal stramme inn med 40 milliarder kroner. Det kan være på investeringer i veier og jernbane. Det kan være uhjelpen som må krympes. Støtten til bøndene kan også bli mindre. Overføringene til kommunene kan også krympes. Og selvfølgelig kan skatter og avgifter økes.

Uansett: Det blir veldig vanskelig å stramme inn 40 milliarder kroner. Den finansministeren som gjør det, blir ikke populær.