Fives pengetips
|
NYANSERINGER I MILJØDEBATTEN
Alle mennesker med vett og forstand er enige om at man må gjøre seg de største anstrengelser og sette inn de ressurser man kan avse for å forbedre miljøet. Det gjorde man for å bli kvitt den helsefarlige smogen i London, og det samme gjorde man for å rense vannet i Stockholm havn, for å nevne et par vellykkede eksempler. Anstrengelsene varte i decennier. Det kommer til å vise seg at det er en ulykke for miljøbestrebelsene at man har blandet klimavariasjonene inn i debatten. Og det er enda verre at man har politisert debatten og tilført den en slags religiøs overtone.
I dag er det for eksempel vanskelig å få til en vettug diskusjon om hvorvidt den lusete og ressurskrevende fiskeoppdrettsnæringen (blant annet farlig for villaksen) er bærekraftig, og hvis ikke, hva som må til for å gjøre den bærekraftig. En av grunnene, sies det fra villakshold, er at man av bekvemlighetshensyn skylder på ”klimakrisen”.
Viseformannen i Kinas ”National Development and Reforms Commission”, Xie Zhenhua, uttalte i forrige uke under en konferanse i New Delhi, India at hans organisasjon har åpnet for den mulighet at de klimaforandringene som observeres ikke er menneskeskapte, men skyldes naturlige svingninger. Se i den forbindelse anmeldelsen av professor Ian Plimers bok ”Heaven and Earth” overst til høyre på denne siden.
Det er et høyt antall meget vel ansette vitenskapsmenn i verden som mener det samme som Ian Plimer og/eller maner til den samme forsiktighet som Xie Zhenhua. Det er dessverre enda flere som har slått lag med politikere og (alle) ansatte i miljøindustrien som nå er av diametralt motsatt oppfatning. Det er naturligvis politisk korrekt å tilhøre sistnevnte gruppe.
Tom V. Segalstad, førsteamanuensis i ressurs – og miljøgeologi, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, er ikke i den politisk korrekte leir. Han mener at luftens CO2 har kort levetid, og at utslipp av CO2 i atmosfæren ikke gir klimaforandringer. Tom V. Segalstad hevder også at den beskjedne senkning i havets surhetsgrad som IPCC (FN’s klimapanel) peker på er helt udramatisk, idet havets bufferkapasitet er tilnærmet uendelig. Han viser også til autoritative vitenskapelige verker som viser at havet kontrollerer mengden av CO2 i atmosfæren, og at denne vekslingen spiller en vital rolle i å opprettholde stabile forhold for alt liv på Jorden. Se hans artikkel i Aftenposten 25. januar.
Det neste som vil skje (igjen og igjen) er at Hans Martin Seip, Pål Presterud, Jørgen Randers & Co. vil ta pennen fatt og hevde det stikk motsatte av hva Tom V. Segalstad, Ian Plimer & Co. hevder.
Er det mulig, for miljøets skyld, at klimaspørsmålet fjernes fra miljødebatten, avpolitiseres og tilbakeføres til verdens vitenskapsmenn, der den hører hjemme. For å omskrive en kjent fjellregel: Snu før det er for sent!
