Fives pengetips
|
| Problemer for superstatsråden. |
GAHR STØRES FASADE SPREKKER
Skrevet: 20.02.08 12:23
Av Svein Tore Marthinsen
Fra den rødgrønne regjeringen ble dannet høsten 2005 og fram til nå har utenriksminisiter Jonas Gahr Støre framstått som en slags supermann. Han har blitt hausset opp i mediene, og hans popularitet blant velgerne har blitt målt å være skyhøy. Nå er den blankpussede fasaden i ferd med å slå sprekker. Stygge sprekker. I en rekke saker i det siste er det avdekket at Gahr Støre har opptrådt meget kritikkverdig. Og populariteten hans er sterkt fallende.
Fra den rødgrønne regjeringen ble dannet høsten 2005 og fram til nå har utenriksminisiter Jonas Gahr Støre framstått som en slags supermann. Han har blitt hausset opp i mediene, og hans popularitet blant velgerne har blitt målt å være skyhøy. Nå er den blankpussede fasaden i ferd med å slå sprekker. Stygge sprekker. I en rekke saker i det siste er det avdekket at Gahr Støre har opptrådt meget kritikkverdig. Og populariteten hans er sterkt fallende.
I NRKs utmerkede TV-dokumentar tirsdag kveld, ble det påvist at Gahr Støre, etter intens lobbying fra Bjørge Stensbøl og co, blandet seg inn i kampen mellom Tromsø, Trondheim og Oslo om hvem som skulle være Norges kandidat som arrangør av OL i 2018. Den varme Tromsø-tilhengeren Støre mente at et OL til Tromsø vil passe utmerket inn i hans og regjeringen såkalte Nordområdesatsing.
Støre og hans kontor skrev også et utkast til en kronikk der meningen var at støtten til Tromsø skulle offentliggjøres, men i stedet fikk Åslaug Haga ”æren” av flagge hennes, og regjeringens, standpunkt i saken. Et standpunkt som ble inntatt lenge før idrettsstyret skulle gjøre sitt valg. Den åpne, rene og reelle konkurransen mellom søkerbyene som det ble sagt at det ble lagt opp til, var altså i realiteten avgjort på forhånd av regjeringen i favør av Tromsø. Både Trondheim og Oslo kastet vekk millioner av kroner på forberedelser og søknader. Og Martinsen-utvalget, som ble nedsatt av idretten selv, og som konkluderte med at Tromsø var det desidert dårligste av de tre alternativene, gjorde et fullstendig bortkastet arbeid.
Jonas Gahr Støre var ansvarlig for et altfor dårlig sikkerhetsopplegg under hans statsbesøk i Afghanistan i januar. Et besøk som ble utsatt for et blodig terrorangrep hvor resultatet bl.a. ble at Dagblad-journalist Carsten Thomassen døde, og UD-ansatt Bjørn Svenungsen ble hardt såret. UD la ut detaljert informasjon om utenriksministerens flyruter og hvor han skulle bevege seg og sove i Afghanistan. UD og Gahr Støre ignorerte råd fra Forsvarsdepartementet og PST for å sikre en ”sivil profil” på besøket og dermed skape et feilaktig inntrykk av det ikke er en krig som Norge engasjerer seg i Afghanistan.
I etterkant gransket Gahr Støre og UD seg selv, i stedet for å la eksterne vurdere denne alvorlige hendelsen, og ikke helt overraskende fant de knapt noen feil… Carsten Thomassen samboer er ikke fornøyd med denne inhabile granskningen og vil, betimelig nok, at politiet skal granske attentatet.
Jens Stoltenberg valgte å lytte til Gahr Støres intense og varme anbefalinger av Manuela Ramin-Osmundsen før han gjorde det fatale feilgrep å hente henne inn som ny statsråd. Han angrer nok stort på dette i dag… Gahr Støre forsøkte også å påvirke ansettelsesprosessen av ny konsernsjef i A-pressen, i dårlig ”noen snakker sammen-Ap tradisjon”, til fordel for sin gode venn Jan Erik Larsen.
På sitt nylige statsbesøk i Kina, listet Gahr Støre seg rundt på gummisåler, av frykt for å si noe ufordelaktig om det diktatoriske kommunistregimet. Gahr Støre står for en utenrikspolitikk som er meget proteksjonistisk i WTO-forhandlingene – en linje som bidrar til å blokkere en avtale. En politikk som er bygd opp for å beskytte norske, reaksjonære landbruksinteresser. En politikk som legger store handelshindringer i veien for de fattigste landene.
Gahr Støre popularitet faller nå sterkt. Tiden som supermann synes å være ute. Det går opp for flere og flere at vår utenriksminister slett ikke kan fly. Han er god med ord. Men det er når ord skal omsettes i handling at en politikers format kommer til syne. Og her svikter Jonas Gahr Støre. Gang på gang.
Støre og hans kontor skrev også et utkast til en kronikk der meningen var at støtten til Tromsø skulle offentliggjøres, men i stedet fikk Åslaug Haga ”æren” av flagge hennes, og regjeringens, standpunkt i saken. Et standpunkt som ble inntatt lenge før idrettsstyret skulle gjøre sitt valg. Den åpne, rene og reelle konkurransen mellom søkerbyene som det ble sagt at det ble lagt opp til, var altså i realiteten avgjort på forhånd av regjeringen i favør av Tromsø. Både Trondheim og Oslo kastet vekk millioner av kroner på forberedelser og søknader. Og Martinsen-utvalget, som ble nedsatt av idretten selv, og som konkluderte med at Tromsø var det desidert dårligste av de tre alternativene, gjorde et fullstendig bortkastet arbeid.
Jonas Gahr Støre var ansvarlig for et altfor dårlig sikkerhetsopplegg under hans statsbesøk i Afghanistan i januar. Et besøk som ble utsatt for et blodig terrorangrep hvor resultatet bl.a. ble at Dagblad-journalist Carsten Thomassen døde, og UD-ansatt Bjørn Svenungsen ble hardt såret. UD la ut detaljert informasjon om utenriksministerens flyruter og hvor han skulle bevege seg og sove i Afghanistan. UD og Gahr Støre ignorerte råd fra Forsvarsdepartementet og PST for å sikre en ”sivil profil” på besøket og dermed skape et feilaktig inntrykk av det ikke er en krig som Norge engasjerer seg i Afghanistan.
I etterkant gransket Gahr Støre og UD seg selv, i stedet for å la eksterne vurdere denne alvorlige hendelsen, og ikke helt overraskende fant de knapt noen feil… Carsten Thomassen samboer er ikke fornøyd med denne inhabile granskningen og vil, betimelig nok, at politiet skal granske attentatet.
Jens Stoltenberg valgte å lytte til Gahr Støres intense og varme anbefalinger av Manuela Ramin-Osmundsen før han gjorde det fatale feilgrep å hente henne inn som ny statsråd. Han angrer nok stort på dette i dag… Gahr Støre forsøkte også å påvirke ansettelsesprosessen av ny konsernsjef i A-pressen, i dårlig ”noen snakker sammen-Ap tradisjon”, til fordel for sin gode venn Jan Erik Larsen.
På sitt nylige statsbesøk i Kina, listet Gahr Støre seg rundt på gummisåler, av frykt for å si noe ufordelaktig om det diktatoriske kommunistregimet. Gahr Støre står for en utenrikspolitikk som er meget proteksjonistisk i WTO-forhandlingene – en linje som bidrar til å blokkere en avtale. En politikk som er bygd opp for å beskytte norske, reaksjonære landbruksinteresser. En politikk som legger store handelshindringer i veien for de fattigste landene.
Gahr Støre popularitet faller nå sterkt. Tiden som supermann synes å være ute. Det går opp for flere og flere at vår utenriksminister slett ikke kan fly. Han er god med ord. Men det er når ord skal omsettes i handling at en politikers format kommer til syne. Og her svikter Jonas Gahr Støre. Gang på gang.
